Levende vegetarisk kosthold

LEVENDE MAT FOR EN SYK VERDEN OG FOR MENNESKER SOM KAN FÅ DET MYE BEDRE

Vi lever i en verden preget av for mye aggresjon og vold.  Vi lever i en tid som er preget av global krise, på kanten av en katastrofe. Samfunnet preges av konkurranse og bygger på en forbrukeretikk, som i tillegg til mye annet, også styrer kvaliteten på den maten som er tilgjengelig for oss. Konsekvensen er alvorlig. Helsekøene vokser seg større en behandlingstilbudet kan takle. Verden har tidligere opplevet store katastrofer som når dinosaurene ble utryddet. Nå ligger det an til like stor dramatikk. Forskjellen er at denne krisen utløses av en menneskehet som har mistet kontakt med naturen og forståelsen av meningen med vår tilværelse. Som den indianske chief Seattle uttrykte det:

Når vi skal snakker om kosthold, la meg da begynne med det negative:  Kjøttproduksjon på verdensbasis er en miljøbombe like stor som verdens bilpark. På verdenbasis vet man for å lage en hamburger utsletter vi femten m2 med regnskog. Fisket raserer ikke bare fiskebestandene, det raserer også havbunnen, og livet på havbunnen samtidig.

Dersom våre myndigheter er oppriktig opptatt av CO2 utslippene, ville de innføre vegetarisk mat i alle regjeringskantiner. Regjeringssjefene ville personlig legge seg og sin husholdning på et vegetarisk kosthold. Kongen, på sitt slott, ville bruke sin autoritet og innføre vegetariske retter til daglig og til alle offisielle middager. Vi trenger rollemodeller, men jeg tror vel at fornuften vil begynne på grasrota og spre seg utover som ringer i vannet. Det du gjør er viktig! Det gode du gjør for deg selv faller også fellesskapet til gode!

Levende mat er frukt og grønnsaker, helst økologisk, son ikke er varmebehandlet.

Levende mat har livskraft. Mat som er raffinert, kokt, hermetisert, homogenisert, pastaurisert osv. har mistet sin livskraft. Hva er livskraft? Den er mysteriøs, men kan erfares, bl.a. fordi den får ting til å leve!

Tenk deg at du har to poteter. Du koker den ene og ikke den andre. Så planter du dem begge i jorden. Hva skjer? Jo, den ene råtner, den andre spirer og gror. Tenk deg at bonden koker kornet før han sår….. Det blir naturligvis naturrligvis ingen avling!

Hva er det egentlig som skjer?

Maten som lever har sine enzymer inntakt. Levende mat bringer med seg nok enzymer til sin egen fordøyelse. Når maten blir varmet opp til 48 grader eller mer, blir enzymene borte. Vi sier at maten dør fordi livskraften går ut av den. Enzymer tåler ikke mye varme.

Tradisjonell vitenskap er neppe med på dette; de sier at enzymer er proteiner. Vi sier derimot at enzymene bruker proteinene som transportmiddel. Når enzymene skilles fra proteinet mister proteinet sin mobilitet.

Enzymterapi hadde sin begynnelse med Dr. Edward Howell tidlig på 1930-tallet. Han var kjent for å arbeide med kroniske lidelser og brukte sin øvrige tid på å forske på jordsmond og mat-enzym-terapi. På 1970tallet, 88 år gammel, var han fremdeles aktiv.

Dr. Howell forsto at mennesker er født med en enzym-konto, med et begrenset antall enzymer. Unge mennesker har rikelig med enzymer; jo eldre vi blir, jo færre enzymer har vi. Jo mer vi har forbrukt av enzymene våre, jo fortere inntrer aldringsprosessen og de nedbrytende sykdommene. Det oppstår kaos i våre kropper. Vi er avhengig av enzymene for å holde orden i våre interne systemer. Enzymene reparerer og vedlikeholder kroppen.

For å fungere godt trenger vi vitaminer, mineraler og enzymer. For å illustrere dette kan vi si at vitaminene er som sement, mineralene som murstein og enzymene er byggmesteren.

Enzymene benyttes fortløpende til å reparere og vedlikeholde kroppen. Vi er avhengige av enzymer til alt vi foretar oss enten vi vil rynke på nesen eller tenke en tanke. Dette er mulig fordi enzymene hjelper oss også i disse dagligdagse prosessene.

Når vi spiser drept mat, ”stjeler” fordøyelsesprosessen enzymer fra kroppens reserver. Dette skaper et konkurranseforhold mellom kroppens viktige funksjoner og fordøyelsen. Dette reduserer begge prosessene. Når kokt eller drept mat kommer ned i magen strømmer de hvite blodlegemene til for å bekjempe det de oppfatter som ubudne, farlige, inntrengere i kroppen på lik linje med virus eller harmfulle bakterier. Dette kalles leukocytose.

Matens vitalitet illustreres meget godt i Kirlian fotografier der man ser frukten eller grønnsakenes aura strutte av vital energi. Sammenlignet med kokt mat blir forskjellen slående. Den energien vi ser i kirlianfotografiet gjennomtrenger hele frukten eller grønnsaken. Den gjennomtrenger også oss mennesker. Det er slik vi kommuniserer med den maten vi spiser. Vi er på  bølgelengde. Det er resonans mellom maten vi spiser og oss selv.

Det er forskjell i de energetiske vibrasjonene. Hvem har ikke følt seg utslått etter en såkalt bedre middag der kotelettene var mange og med påfølgende søte deserter. For å komme seg skal man gjerne ha svart kaffe og/eller cognac. Et kosthold bestående av levende vegetarisk mat, til sammenligning, gjør at en kan føle seg lett og opplagt.

Når et dyr eller et menneske dør transformeres enzymene, og straks begynner de nedbrytelsen av legemet. Den nedbrytende prosessen begynner nesten øyeblikkelig. (Også noe å tenke på når T-bone steiken skal inntas? Det er en del av et lik der forråtnelsen er begynt.)

Frukt og grønnsaker lagrer solens energier i seg lenge etter innhøstingen.

En riktig måte å bevare, eller lagre, levende på, er ved å tørke den. Da holder maten seg frisk i årevis. Eksempler på dette er mat som ble funnet i Kongegravene i Egypt. Mat som var over tretusen år var like frisk. Kornet spiret og honningen smakte slik honning skal. Dette benytter vi oss av i tilberedning og oppbevaring av levende mat i dag! Tørker du restene fra middagen kan du benytte dem om 20 år, like friske, like gode.

Den essensielle substansen i DNA, er en proteinaktig substans som er tusen ganger mindre en det minste viruset man kjenner. Dette gjør det mulig for materie å forme seg i en prosess man kaller nucleasjon. Denne prosessen bygger liv på cellulært nivå. Den formative prosessen foregår i en væske som skal ha en riktig syre/base balanse. Videre skal det opprettholdes et høyt antioksidantnivå så vel som et godt energinivå. En sterk flyt av energi er en forsikring om god helse.

Den syre/base balansen som opprettholdes i nucleasjonsprosessen bør man ideelt sett kunne opprettholde gjennom hele livet. Da ville vi være i balanse hele tiden, og livet ville være som en ”dans på roser.” At livet skal være som denne dansen bør være et mål for oss. det er mye vi kan gjøre for å få det til. Kostholdet er da en viktig ingrediens.

Kroppen skal ideelt være:         80 % base                                              og 20 % syre

Vi ønsker også at 80 % av kostholdet skal være råkost, gjerne mer, og 20 % kan være  kokt

dersom man er i god form. Er man syk, kan man kompensere ved å spise enda mer basisk mat.

Denne balansen i syre/base forrykkes på mange måter, for eksempel ved stress, negative tanker, negative følelser, ulykker og mest av alt ved en uheldig livsstil som smitter over på vår organisme.

Det er foretatt mange undersøkelser på mennesker som opplever de store livskrisene, en ektefelle dør, man mister jobben, økonomisk ruin, ulykker av forskjellig art. Det viser seg at mennesker med slike opplevelser svært ofte blir livstruende syke innen seks måneder av begivenheten. Slike opplevelser gir målbare syrekonsentrasjoner i våre legemer.

Da er det viktig å kompensere med et så basisk kosthold som mulig. (Obs. Er man svært syk og svak, er det naturlig å være under oppsyn av en erfaren person)

Levende mat er mat som styrker vårt energinivå. Bearbeidet/kokt mat er mat som forringer vårt energi nivå. Man bør være oppmerksom på dette dersom man er interessert i å holde en god livskvalitet gjennom et langt liv.

Roten til alle sykdommer er toxsemia. Vi vet at vi er omringet av 70 000 kjente miljø gifter. Det er ikke mulig for noen av oss ikke å bli berørt av noen av dem. Toxiner sperrer og hindrer fri flyt av energi i kroppen. Ofte inngår avgiftning som en del av den behandlingen som Polaritetsterapeuter gir. Dette er en  enkel avgiftningsdiett, leverflush, som gir svært gode resultater. Ingen som tar den dietten og følger den i en periode, for eksempel, i 3 uker eller mer, kan unngå å merke bedring.

Særlig virkningsfullt er det for mennesker som lider av kroniske lidelser. Der er forbedringen ofte meget betydelig! Når du avgifter kroppen vet du at du har lagt ekstra dager, ofte år, til ditt liv!

Det er veldig viktig for unge mennesker som vil stifte familie at de begynner med å forberede, rense, sine egne kropper før de unnfanger barn. Det finnes neppe større lykke i en familie en den sunne, glade barn bringer. Altfor ofte i årenes løp har jeg behandlet barn og unge mennesker som lider av senvirkningen fra foreldre som ikke var friske før og under svangerskapsperioden.

Skal du bygge et hus, for å bruke det som et metafor, som skal stå godt i hundre eller tohundre år, er det viktig å bygge med gode materialer. Det er etter hvert blitt godt kjent at maten vi kjøper i dag bare har halvparten så mye næringsinnhold som maten inneholdt i 1940.

Årsakene er flere, for det første: Kunstgjødsel bryter ned mikroorganismene i jorda. Det tar bare omlag åtte år å bryte ned mikroorganismene i jorda ved bruk av kunstgjødsel. Så kommer alle sprøytemidlene i tillegg. For å ha et godt immunsystem skal vi ha mellom tre og firehundre arter mikroorganismer i vårt fordøyelsessystem. Disse bidrar til å forsvare oss mot soppinfeksjoner, parasitter, virus og bakterier.

Vi er laget slik at kroppen skal være selvrensende, selvlegende, sunn og vital gjennom et langt liv.

Dyrene som lever i naturen og som dør, dør av mellom fem og ti forskjellige sykdommer. Menneskene som dør, dør av mellom tre- og femtusen ulike sykdommer. Dyrene som bor hos menneskene, dør av nesten like mange sykdommer som menneskene selv. Er ikke det et tankekors?

Ville dyr i Norge ernærer seg på omlag hundre-og-tjue ulike vekster i løpet av et år og får dermed tilførsel av et bredspektret næringsgrunnlag. Mennesker flest har et mye mindre utvalg. Jeg har ikke tall her, men gjennomsnittsmennesket ernærer seg neppe av mer en tjue typer av frukt og grønnsaker i løpet av året.

Å begynne med et levende kosthold er spennende. Da åpner det seg en, for de fleste av oss, ukjent verden av planter, grønnsaker, krydder og urter man tidligere knapt kjente navnet på, og som nå bidrar til å gjøre livet spennende.