Notat om egne erfaringer med polaritetsterapi
Polaritetsterapi fant meg, og jeg fulgte den. Jeg var på jakt etter å lære mer om alternative behandlinger. Jeg hadde ingen erfaringer for bruken av noen av behandlingsformer. Visste ikke hvor jeg skulle gå og hva de kunne gjøre for meg. Men jeg ville lære mer om det alternative tankesettet.
Jeg hadde kjenneskap til levende føde siden 30 år tilbake, da min mor introduserte det i familien fordi min bror hadde fått benkreft. Da skullle alt prøves. Jeg leste Ann Wigmores bøker, testet menyer, spiste levende føde. I Finland finnes det til og med levende føde restaurant. Jeg trodde fullt og helt på hennes tanker.
Jeg har aldri fulgt dietten over lengre perioder, men har spist ikke varmebehandlere grønnsaker som en del av hverdagskosten siden jeg var 19 år.
Det var nok forbindelsen til levende føde som førte meg til polaritetsterapi. Jeg hadde akseptert ideen om at vi selv kan ”regulere” helsen med egne valg. Men jeg visste vel intuitivt at maten alene er ikke nok. Når jeg leste på nettet at levende føde var et en del av polaritetsterapi, var det et klart tegn på at dette måtte jeg vite mer om. Jeg kjøpte umiddelbart tanken på helhetlig tilnærning og pasientens aktiv deltagelse.
Jeg likte rett og slett filosofien og tankene bak polaritetsterapi.
De sterkeste erfaringene jeg har, er faktisk knyttet til akkurat den helhetlige tilnærmingen, til å endre på tankesettet, ta ansvar for eget liv, endre kosthold, aktivisere energiene i kroppen både gjennom behandling og med øvelsene.
Under utdannelsen hadde jeg problemer med å kjenne hva som skjedde med kroppen min under behandlinger. Det tror jeg at er fordi jeg hadde nok ikke sterk nok forbindelse med mitt indre eller med min kropp. Jeg har alltid vært i bevegelse i mer eller mindre grad, kroppen fungerte, men det begynte å melde seg noen ”vondter”. Jeg har alltid vært frisk, bare stiv i hoftene og nakken, som legen undersøkte og mente at det er ikke noe å gjøre med. Legen sa at jeg hadde kronisk betennelse i hoftene og at nakken var sterkt angrepet av slitasjegikt. Jeg måtte trene opp musklene i nakken for å ”stive opp” nakken og ligge stille ca et halvt år for at betennelsen i hoftene skulle gi seg. Særlig den siste var utopi. Dette kunne ikke være riktig. Det måtte finnes en annen måte å nærme seg problemene på.
Polaritetsterapi åpnet meg en verden jeg ikke kjente, men som virket logisk og systematiserte mange av mine tanker og følelser om hvordan ting henger sammen. At det er en kraft som binder alt sammen, at vi kan påvirke vårt liv med hvordan vi tenker, at følelser kan føre til sykdom. Det var nok den type system eller modell jeg trengte å lære. Jeg hadde vel blitt desillusjonert om skuffet på min ferd her, visste ikke hvorfor vi var her, hvorfor var de fattige i India virket lykkeligere enn vi i vårt overskudd. Hvorfor virket de friskere med begrenset tilgang til helsevesen enn oss? Jeg mistenkte det å være livssynet deres, for de fleste hinduismen. Derfor ble jeg enda mer begeistret for polaritetsterapi, når jeg lærte at det baserer seg bl.a. på ayurvediske prinsipper. Ayurveda i sin tur sies å være en lære som Gud lærte sine engler som i sin tur lærte det til menneskene og er det eldste medisinske systemet i verden. Det er også opphavet til de andre asiatiske medisinsystemer. (Tirtha:The ayuveda enclyclopedia s.3, Health Harmony, New Dehli 2006)
Læreren Unnolv Bjerkes sa at vi alle ville forandre oss og at vi ville få ut av utdannelsen, det vi trengte. Det trodde jeg ikke noe på når jeg hørte det. Jeg hadde egentlig ingen mål med utdannelsen, mer en lyst å vite, lære om hva dette er. Ikke å endre på meg. Hadde nok ønske om å få eventuelt løsnet på hoftene og nakken. Det kunne jeg selvsagt ha fått gjort med bare å gå til behandlinger. Men på den tiden hadde jeg aldri vært på en eneste alternativ behandling, knapt nok fått massasje.
I ettertid har jeg merket at jeg har fått mye. Samtidig har jeg også forandret meg og mistet noe. Bl.a. min velbetalte jobb. Men den gjorde meg syk eller heller forandret meg til en annen jeg ikke ville være. Så jeg søkte vel intuitivt vekk fra den for å finne meg selv igjen. Jeg har blitt mer harmonisk, avslappet og åpen for verden.
Jeg har blitt praktiserende polaritetsterapeut og nyutdannet sykepleier. Sykepleien har fine prinsipper om helhetlig tilnærming til pasientene. Pussig nok, sykepleier og polaritetsterapeut har mer til felles enn hva som skiller dem.
En sykepleier kan som oftest ikke i sin hverdag hjelpe pasienten slik en polaritetsterapeut kan, fordi helsevesen baserer det meste på at helsevesen og deres behandling skal gjøre folk friske. Det passiviserer pasienten. Den sykeliggjør pasienten. Tankene styres mot sykdommen. Og tankens kraft er stor.
Min erfaring er at I polaritetsterapien er positiv tenking den største kraften som får til en endring hos pasientene. De kommer for fysiske plager og får manuell behandling. Underveis finner man ut hva pasienten strever med. Hvis pasienten er mottagelig for diskusjon om problemene, er kommet så langt at han/hun er åpne for å endre på tingenes tilstand, da er det stor gevinst å få dem til å tenke positivt. Det har ”flyttet fjell”. Men både kosthold, øvelser og manuell terapi hører med. En helhetlig til nærning og tro på den enkeltes iboende ressurser og helende kraft. Det har virket for meg og den har virket for mine pasienter. Men polaritetsterapi er klart en komplementær terapiform. Den er ikke nok alene for de sykeste. Det er viktig å være også ydmyk ovenfor andre behandlingsformer.
Til slutt en liten casehistorie: En jente på 28 år med d Bechterew-diagnose. Hun kunne knapt komme ned trappene til behandlingsrom, første gang jeg så henne. Hun frøs, husket dårlig, var ukonsentrert, sov dårlig pga konstante smerter og var sliten fordi hun ikke kunne sove. Etter første behandling opplevde hun lindring i smertene og kroppen var mer avslappet. Dermed hadde hun fått bevis at polaritetsterapi kunne hjelpe og hun kom tilbake nesten ukentlig over en periode på 6 mnd. Jeg rådet henne å rense kroppen for avfallsstoffer og gjøre noen enkle øvelser hver dag. Hun var åpen om problemene sine, følte seg sosialt mislykket, var singel og hadde lite gode hyggelige venninner. De fleste av venninnene tok energi fra henne, svært få gav henne energi. Jeg lærte henne å sortere tankene, ba henne om å kjenne hvem som gav henne energi, hvem som tappet henne. De som tappet henne, skulle hun kutte ut nå, når hun selv var så svak. Videre lærte jeg henne om tankens kraft og at vi må sette for oss positive mål. En guidet meditasjon satte henne på sporet. Hun har en evne å ta til seg nye ting, hun greier å omsette dem i praksis med en gang. Derfor har hennes fremgang også vært enorm. I løpet av 6 mnd hadde hun skiftet fokus, renset kroppen, hadde fått praktiske råd om øvelser, avslapning, diett og kroppen ble jevnlig balansert. Bekkenbunnsåpning var essensiell i hennes tiltelle, sammen med 5-punktstjernen. Hun har også fått hjelp av kiropraktor og ernæringsterapeut og har gått jevnlig til sykehustester og oppfølgning. Blodverdiene er forbedret drastisk og hun er nå en aktiv, forelsket, fullt arbeidende jente som vet hvordan hun kan kontrollere sykdommen og ikke vise versa.
Skrevet av S.P. tidligere polaritetsterapiutstudent fra finland, hun er gift og bosatt i Norge. Hun var tidligere ansatt i reklame bransjen og var ferdig utdannet polaritetsterapeut i 2005 og har siden utdannet seg også som sykepleierske.
Siste kommentarer