Levende Mat

Noen Fakta om LEVENDE MAT

Levende mat er naturlig mat. Den vokser i den frie natur så vel som på bondens åker. Den er ikke bearbeidet på fabrikker, er ikke varmebehandlet eller kokt. Best er maten når den har fått vokse fritt, uten kunstgjødsel, og uten at den er sprøytet med kjemikalier. Da er proteinene i den beste form, sammen med mineralene, vitaminene, karbohydratene, surstoff, enzymer, spormineraler og hormoner. Da er den også fylt av bioelektrisk energi! Alt skal være til stede, alt skal være intakt. Med slik mat beholder vi vår helse, vår vitalitet og vårt velvære.

Vi kan dekke bordet med den nydeligste mat som bærer i seg alle de næringsstoffene vi trenger, men når vi koker maten ødelegger vi matens potensial. Næringsstoffene i maten har identifiserbare molekylære strukturer. Når du koker rødbeter, gulrøtter eller andre matsorter som i utgangspunktet er harde av konsistens, da blir de myke som resultat av kokingen. Er det ikke da naturlig å tenke at strukturen i for eksempel vitaminene også blir forandret prosessen? Det tragiske er at denne prosessen undergraver vår helse!

Våre liv er avhengig av enzymer til absolutt alle prosesser i kroppen. Vi er avhengig av enzymer i alle våre handlinger; også for å kunne tenke og føle. Dr. Edward Howell, enzymologiens far, spesialiserte seg på behandling av kroniske lidelser og brukte tid på forskning av jordsmonn og metabolske-enzymer. Det viser seg at vi mennesker er født med en ”enzym-konto” med et begrenset antall enzymer som skal vare fra vugge til grav. Unge mennesker har rikelig med enzymer. Jo eldre vi blir jo færre enzymer har vi. Jo fortere vi forbruker enzymene våre, dess fortere begynner de nedbrytende sykdommene og aldringsprosessen å sette inn. Når enzymene blir mangelfulle oppstår det kaos i kroppen, og når enzymene er brukt opp, dør vi.

Vi tenker oss at vitaminene er som sement, mineralene er som murstein og enzymene er byggmesteren. Hvilket hus bygger man uten en byggmester?

Enzymene er følsomme. Når vi varmer maten opp til 48 grader C eller mer, dør maten fordi enzymene i maten forsvinner. Når dette skjer, frigjøres enzymene på samme måte som livskraften forsvinner i et dyr eller menneske som dør. Det som karakteriserer enzymene, er at man kan sette likhetstegn mellom dem og livskraft. Enzymene er bærere av livskraft. Vi får påfyll av livskraft ved å spise mat som ikke er ødelagt ved varmebehandling. Kroppen nyttegjør seg enzymene. Det eneste påfyll av enzymer vi får gjennom hele livet er av den levende maten vi spiser.

Tenk deg at du har to poteter. Du koker den ene og ikke den andre. Så planter du dem begge i jorda. Hva skjer? Den kokte poteten råtner, den andre spirer og gror. Hva skjedde i kokeprosessen? Livets kraft forlot den kokte poteten. De fleste synes å tro at enzymer er proteiner. Men enzymene bruker proteiner som transportmiddel i kroppen. Når enzymene skilles fra proteinene, blir proteinene immobile.

Enzymologen Edward Howell sier at enzymmangel er noe man vanligvis ser ved ulike kroniske lidelser som allergier, hudproblemer, stor fedme, hjerteproblemer og visse typer kreft etc.! Alle regulerende systemer i kroppen er avhengig av enzymer og underfungerer når enzymene blir mangelfulle.

Kroppen vår fornyer seg fortløpende. Gamle celler dør og nye blir skapt. Du får ny hud i håndflaten hver 24. time, og fordøyelsessystemet fornyer sine slimhinner hver 5. dag. Du får ny lever hver tredje måned, og selv hjernecellene fornyer seg. Du får en ny kropp hvert år! Dersom du er skrøpelig, hvorfor skal du da bygge en ny kropp som er like skrøpelig eller verre enn den du har i dag? Gi kroppen din den maten den trenger og bygg en ny frisk kropp!

Når vi spiser kokt mat må fordøyelsessystemet ”stjele” enzymer fra kroppens øvrige aktiviteter for å kunne fordøye. For å få et bilde av den verdien et enzymrikt måltid har, har forskere merket enzymtilskudd med et radioaktivt fargestoff og fulgt dem gjennom fordøyelsessystemet. De oppdaget at de fargede enzymene hadde funnet veien til leveren, lungene, hjertet, bukspyttkjertelen, tolvfingertarmen osv., så vel som i urinen. Et levende matregime vil stoppe unødvendig sløsing med enzymenergi og føre til et daglig depositum av nye enzymer i «enzym-kontoen». Store tilførsler av enzymer er nøkkelen til et rikt reservoar av metabolske enzymer. Disse vil være ansvarlige for å vedlikeholde, rense og helbrede kroppen fortløpende.

Maten er av stor betydning for oss, ikke bare fysisk, men også psykisk. Dette merker vi fort når kroppens pH-balanse er kommet i uorden. Da vil enhver form for negativitet oppleves som stort ubehag. Det vil derfor være svært unaturlig å bevege seg inn i livets mørke irrganger. Enhver fengselsdirektør burde legge seg dette på sinnet. Gir han de innsatte mat som ikke er korrumpert med kjemisk forurensing, vil fangene på naturlig måte kunne oppleve harmoni. Harmoni i seg selv og i fellesskapet med de øvrige fangene, så vel som personalet! En balansert pH-verdi i mennesket vil bidra til å stoppe vold i samfunnet og raskt begynne å krympe helsekøene!

Alle organismer er i bunn og grunn dannet rundt en celle som har en kjerne (en nukleus) av energi, og den er omringet av en cellevegg (cytoplasma). Kjernens energi er positiv (utadgående) og celleveggen som er negativt har en tilbaketrekkende energi. Energien ”trappes ned” i organismen og alle aspekter av organismen blir ladet med energi for optimal helse og velvære.

Det som karakteriserer liv er bevegelse og bevegelse er energi. Våre liv er avhengig av at energiene arbeider fortløpende, og vår helse og vårt velvære er avhengig av at energiene strømmer fritt. Der det ikke er bevegelse er det heller ikke liv. Alle våre celler skal være ladet med energi. Når vi tilfører energi til cellene våre øker potensialet for vital energiflyt og vi blir sunnere.

Dette fungerer akkurat som energi i et alkalisk batteri som er avhengig av kjemi for å skape de motsatte ladninger, positive og negative. Noen mineraler er negativt ladet og er basiske, andre mineraler er positivt ladet og er derfor sure. Disse mineralene blir omformet i den metabolske prosessen, det vil si forbrenning av karbohydrater, som jo er produksjon av energi.

Sunne celler har tilstrekkelige reserver av energi. En levende diett gir nødvendig tilførsel av nye bioaktive basiske og syredannede elementer for å holde celleenergien på et høyt nivå. Dermed holdes også syre-avfallet på et lavt nivå. Usunne celler som er i en nedbrytningsfase, har manglende reserver av bioaktive syrer for kjernen; men enda viktigere er det at det ikke er nok bioaktive, basiske reserver for cytoplasmaet. Det vil si det samme som at det er et overskudd av syreholdig avfall, fra ulike kilder, som er lagret i cytoplasmaet. Resultatet blir at energikommunikasjonene mellom nukleus og cytoplasmaet (kjernen og celleveggen) er blokkert. Dette fører til at større mengder syreholdig avfall akkumulerer i cytoplasmaet. Følgen er nedsatt cellulær energi. Dette er årsak til en negativ prosess som skaper ringvirkninger i systemet, en syklus som resulterer i sykdom!

I menneskekroppen vil tilstrekkelig energi mellom cellene gjøre det mulig for cellene å kvitte seg med avfall og tiltrekke seg riktige næringsstoffer og surstoff. Denne prosessen er nøkkelen til helse og velvære. Cellene dør når kjemien i cytoplasmaet blir for sur. Når energinivået blir så lavt at det ikke lenger kan opprettholde den livgivende ta og gi-prosessen (tilførsel av næring og utførsel av avfall), da stopper cellen, den dør.

Dr. Otto Warburg, Nobelprisvinner i medisin, konkluderte i sin bok ”The Cause and Prevention of Cancer” med at mangelfull tilførsel av surstoff, er en vesentlig årsak til kreft. Med tilstrekkelig tilførsel av surstoff kan kreft forhindres, mente Warburg. Et fall i cellenes energinivå er det første skrittet i sykdomsprossesen. Forfallet begynner allerede før testing i laboratorier kan oppdage det.

Vi ser at levende mat får sin elektriske oppladning fra de høyt ladede elektronene som kommer til oss med sollyset. Plantene kondenserer sollysets energi og gir det videre til oss som vår mat. Forskere mener at denne kondenserte energien har evne til å aktivere relativt immobile molekyler i vårt system enten ved å ta et elektron eller gi dem et. Det er den vesentlige grunnen til at levende mat er av så stor betydning for oss!

Avhengig av hvordan maten blir tilberedt, kan den være elektrisk ladet eller elektrisk død. Som levende mat kan den spises som den er. Du kan raspe den og forme den som burgere eller tørke den på lav varme (under 45 grader C). Da kan du lagre den i årevis, og den vil holde seg frisk. Når det er frø det er snakk om, kan du spire dem. På disse måtene vil du beholde den elektriske ladningen i maten, enzymene og de øvrige næringsstoffene vil også være intakt. Maten vil ha beholdt sitt surstoffinnhold som gjør det mulig å opprettholde den bioaktive syklusen av elektromagnetisk tiltrekning og assimilering som skjer mellom næringsstoffer og den menneskelige cellen. Den menneskelige cellen tiltrekker seg og er tiltrukket av den levende maten som kommer inn i systemet vårt, ladet med næringsstoffer.

Vi ser at bare levende mat kan restaurere det bioelektriske potensialet i kroppens celler. Bare levende mat kan revitalisere livet inne i kroppen. Levende mat renser kroppen og helbreder kroniske lidelser av ulike slag. Det er med ærefrykt vi ser at langvarige lidelser løser seg opp og renner bort fra mennesker som lider. Dette er en medikamentfri terapi som er bærer av livets gaver.

Det er ikke mangel på spennende smaksopplevelser som venter på den som vil legge om til et levende kosthold. Vi lager spaghetti, pizza, supper, dressinger, desserter, kaker, kjeks, safter, grønne drikker og så videre. Vi har hundrevis av oppskifter og menyer som åpner for krativitet og vellyst.

Dersom våre ledende politikere virkelig mente noe med miljøforurensingen og behovet for å bremse på CO2-utslippene, ville de øyeblikkelig ta hånd i hanske og legge seg på et vegetarisk kosthold i sine hjem og i alle statskantiner. Alle statsbanketter, både i regjering og på slottet, ville holdes i vegetarisk stil. Det virker lettvindt å bevilge milliarder til regnskog, eller høyne avgifter så det svir for vanlige mennesker. Til syvende og sist er det den personlige innsatsen fra hver av oss som teller. Våre ledere burde være rollemodeller og vise verden hva som teller mest! Her er det mye å utrette. Forurensingen av dyrehold og fiske er betydelig. Det som forurenser verden forurenser også menneskene.

80 % AV VÅRE PROBLEMER KOMMER FRA EN DÅRLIG FORDØYELSE

Tykktarm- og endetarmskreft er blant de hyppigste kreftforekomstene i nyere tid. Siden dette ikke et et ”stuerent tema” vil jeg bruke noen linjer på å forklare hvordan fordøyelsen bør fungere, og hvordan den nå til dags alt for ofte ikke fungerer. Vi kan hjelpe oss selv. Vi kan absolutt forebygge!

• Enzymene som naturlig er til stede i levende mat fordøyer næringsstoffene og bryter dem ned til kjemiske substanser, så små at de kan passere gjennom kapillærårene i fordøyelsessystemet, for så å bli tatt opp i blodet.
• Den fordøyde fiberrike maten kommer inn i tykktarmen hvor næringsstoffene blir absorbert i colonveggen og sendt videre til kroppens celler via blodet.
• Det toksiske avfallet fra maten blir formet slik at det blir lett å eliminere ved hjelp av de vennlige lactobascillusbakteriene, som man skal ha rikelige av i tarmen!
• De gjenværende fibrene hjelper til å binde og deaktivere gjenværende carcinogener.
• Avføringen skal elimineres daglig, og gjerne 3 ganger daglig. Gjerne 20 til 40 minutter etter hvert måltid.
• Samtidig vil milliarder av celler i kroppen eliminere sitt avfall gjennom lymfen og blodet som frakter disse til tykktarmen for eliminasjon.

Nå kan vi tenke oss den samme prosessen der maten er bearbeidet på fabrikk og kokt. Og gjerne der også kjøtt, fisk og meieriprodukter, sammen med produkter av hvetemel etc. forekommer:

• Når mat uten enzymer som f.eks. hvitt brød, pizza, kaker, egg, melk, kjøtt, og fisk kommer ned i fordøyelsesystemet uten at den er blitt fullstendig nedbrutt, da kan heller ikke næringsstoffene bli absorbert. De kommer ikke gjennom kapillærårene.
• Matens fiber ble ødelagt i kokeprosessen. De mistet sin spenst og ble myke, og derfor er de udugelige til å feie bort toksisk avfall og plakk fra tykktarmsveggen. Dette gjør at mer og mer vann absorberes gjennom tykktarmsveggen. Avføringen blir tørr og hard og vanskelig å føre ut av tarmen.
• Mens avfallet blir liggende i tarmen, harskner fettet. Karbohydratene gjærer. Proteinene råtner. Alt dette fører gift inn i kroppen. Kroppen er da kommet i en selvforgiftende prosess. Samtidig skaper det mye mageluft, forstoppelse, halsbrann, problemer med øynene, hodepine, migrene, allergier, og mange andre alvorlige problemer.
• Tykktarmsveggen absorberer også toksinenene og slipper dem inn i blodsirkulasjonen som destruktive ustabile elektroner, det man kaller frie radikaler. Disse frie radikalene vandrer i kroppen på jakt etter sunne celler som de kan angripe og derved omdanne friske celler til nye frie radikaler!
• Ettersom forstoppelsen blir et faktum, blir blodet ute av stand til å avgi avfallet det har hentet fra kroppens milliarder av celler. Blodet blir nå overbelastet med avfall og kan ikke ta nytt avfall fra cellene. Cellene blir overbelastet med sitt eget avfall. De blir svekket, sårbare og mottagelig for sykdom.
• Det toksiske avfallet blir liggende i tykktarmen og fester seg til tykktarmsveggen fordi de vennlige bakteriene (lactobacillus) er blitt overmannet og ødelagt. Antibiotika som vi tar for å bekjempe betennelser, og antibiotika som medfølger oppdrettsfisk og kjøtt, dreper også de vennlige bakteriene vi trenger for å holde tykktarmen frisk og ren.
• Sakte men sikkert vil denne prosessen føre til at de vennlige bakteriene, kombinert med stress grunnet mangel på enzymer og fiber, forårsaker at tykktarmen mister sin form og evnen til å fungere slik den er ment å gjøre.

Et meget tragisk senarie dette siste, men slik er det. Med levende mat kan vi forebygge. Det vil da være mye bedre enn å dø i en helsekø?!